HEBRON

i have now been to Hebron. Eappi has a team there. so i went to visit.
Hebron is the secon largest city in the west bank. This is the only city that has settlements within the city. within the old city you find and see many settlements. in 1968 settlers hired a room in a hotell in the old city for 48 hours. then declared that they will not leave. This was the first settlement in Hebron.

walking around in the old city u feel that u are inside one big checkpoint, bulid up by many small ones.

u'll see many Israesli soldioers walking around, driving around and on the checkpoints.

In the marked u'll somewere find yourself walking under a net, this is because over the marked there is a settlers living. and they just trough there garbage down at/on the marked. so the Palestinans had to put a net up, to prevent the market for beeing full of garbage.

the settlers in hebron are there on religious beelifs. They mean that Hebron belongs to them.
Many of the streets and palces there, are forbidden for the Palestinans.
and the Palestinans have had to put nets and saecurity fences around their patios and teraases. o bee safe from stone troughing and etc.
The settlers moves around freely...
Isreaeli commander has alos ordered many shops to cloase, this has taken away the livelihood of thousned of the palestinans living in Hebron.

becuase of this the cityfeels like a ghost town.

the Israeli defense has in many incidents suprorted the settlers in their violence agains the Palestinans.

One example of this is the Cordoba School. Were the Plaestiansn kids go to school. On the other side of the street their is a settlerschool. And the kid from this school has been harassing the Palestinans children for a long time. trowning rocks at them, trying to puch them of the hill. While soldiers are standing looking.

RAINDROPS ARE FALLING ON MY HEAD..

it is raining alot here in palestine, and it i so good!!!

We want alot more of it and we need it!!

it is a joy to see children playing in the rain.
and it is a joy to feel the raindrops falling on my head:)

i see new green stuff coming up of the earth evryday! Flowers are starting to grow... and evrything is getting clean.

And the farmers are so happy:)

It is a joy, it is a happytime:)

olivenplukking

Oliven innhøstingen er godt i gang her i Yanoun. Og i oliven høstingen innegår det mye sosialt samvær, med lange samtaler på arabisk, som jeg forstår meget lite av. Men det er en utrolig god følelse og være sammen med forskjellige familier. Det er fantastisk å se hvordan familiene samarbeider og gjør det til noe sosialt. Og utpå formiddagen setter vi oss ned og koser oss med mat og te i skyggen av et oliventre.








Å plukke oliven er hardt arbeid. Først skal de plukkes, sås kal de sorteres, noen skal gå rett til pressing, noen skal lagres hele, noen skal lagres uten stein, og noen skal fylles med fyll. Og alt foregår for hånd. Det er en lang prosess. Og hver gang i fremtiden når jeg skal ha oliven kommer jeg til å tenke tilbake på denne fine tiden jeg har hatt her i Palestina, Yanoun sammen med mennesker som er blitt så glad i.

Vi begynner å plukke tidlig på morgenen, og avslutter i 5 tiden på ettermiddagen. Det kan bli ganske så varmt midt på dagen. Men heldigvis er varmen vært den ensete bekymringen frem til nå. Vi har hatt en bra oliven plukking så langt. Ikke noen problemer fra våre naboer på toppen av haugen. Bank I bordet, for det er fortsatt mange trær igjen som skal plukkes. Selv om det for noen år tilbake var enda flere. Innbyggerne i Yanoun har mistet nesten 90 prosent av landet sitt på grunn av okkupasjonen.
Men tilbake til olivenplukking og koselig samvær. Her om dagen sto jeg å plukket å så begynte jeg å fundere over hvor mange som har stått akkurat der jeg sto før meg. Sammen med familien sin og plukket oliven. Hvor mange generasjoner har plukket sammen her. Noen av trærne her er over 1000 år gamle. Et av trærne her har til og med løftet med seg en stein gjennom årene, og har nå en stein midt inni stammen. Noen har små hull hvor man kan legge ting i. Jeg kan tenke meg at det er mange barn som har gjemt saker og ting inni stammen på mange oliventrær.

Olivenplukking foregår så her; man legger ut nettinger eller presendinger under trærne. Noen slår med en pinne på stammen slik at olivenen detter ned. Man kan også bruke en slags rake for å dra olivene av. Men de fleste plukker med hendene. Så samles olivene for å sorteres. Mens barna ofte går å samler sammen olivene som har falt utenfor presendingene eller har dutte ned fra treet fra før.

Oliventrærne er ganske så tøyelige, og man kan sitte og gynge på en gren om man har lyst til det. I pausene kan man sitte i skyggen å slappe av mens man drikker litt kaffe eller te. Eller man kan prøve seg på en eseltur. Det er ganske så gøy å prøve å få et esel i gang, jeg får det ikke helt til enda.

På slutten av dagen, kommer traktoren for å hente de store sekkene med ca 50 kg oliven i. Og da er det alltid gøy å kunne få sitte på hjemover. Sammen med alle sekkene, forskjellige redskap, en hel familie og alle som tenger skyss hjem.

Den ene kvelden fikk jeg lov og være med til olivenpressing. Og når jeg sier lov, så er det fordi det er en møteplass for mannfolket. Der samles de om kvelden, drikker te og kaffe og venter på sin tur for å kunne tømme olivene sine i pressa. De småprater og røyker og har all tid de trenger. Det var en gøy opplevelse, og en spesiell stemning. Det var også en fryd og få en varm kopp te, sammen med ferskt brød dyppet i nypresset olivenolje. Olivenolje jeg aldri har smakt maken til.

Olivenplukking er noe jeg virkelig kan anbefale.

Friks luft, fantastisk samvær og en opplevelse jeg aldri kommer til å glemme.

woman in black

Today I have been standing in a roundabout with a sign saying "stop the occupation".

I got tums up, hellos, people were swearing at me, a Jew spit at us.

And I also had someone coming up to me saying, there is no occupation.


Every Friday woman gathers (and some males....) at this square/roundabout... to say stop the occupation.




If u ever come to Jerualem on a friday u can join them, at Pares square from 1-2 in the afternoon.

u can also read more on Woman in Black at http://www.gilasvirsky.com/index.html

Prayer

Heavenly Father,
We earnestly pray for all the people living and working in the land of the Holy One.
We long for peace and understaning so that all the people can feel free and secure.
Help all of us strive to build bridges of reconciliation and love, instead of walls of separation, which only creates fear and insecurity in the hearts and minds of everyone.
We pray that those in authority will use their positions wisely, fairly, and we ask that you touch their hearts to understand the suffering and destruction selfish decisions create.
This we ask in the name of Jesus.
Amen.

From Peace Day Celebration 2008, Beit Sahour

today i went to the Holocaust museum and to visit a settlement.

it was a very strange and tuff day.

lokking back at history of the Jews and lissening to a settler talking abouth what he means is rigth.

i am not gone go more into the settlement visit than saying that the person we met had a very clear oppinon on what was rigth and what he believed in. And that there was nothing wrong about settlements. and that it is written in the Holy book that this land belongs to the Jewish people.

back to the museum.

It was a a very nice museum. And it was giving good information on what happened to the Jews in the 2. world war. but almost all the "headlines" that were put up, i could transfer them over to Palestine.
f.eks "in a short period people went from being citizens to being refugees".
walls, refuges, prisoners, control posts, soldiers, ghettos....

For me i saw very many resemblances, when comparing it to the occupied Palestinian areas.

I think Holocaust was so bad, so sad and so cruel. more than 1,5 millons kids were murdered.

But somehow the same is happening again now, and has happend, too the Palestinans.

how can the Israeli Jews not see the resemblance?

Israeli soldiers goes to this museum, before thye start there service?placements in the Occupies territories.

I wonder how they see it?

In the museum, there is some trailcases of German soldiers, and many of them said in their trail, "i was just folowing orders". when i meet the soldiers, they somtimes answer, i am just following orders.

Oktoberfest in Taybeh.

A day of meething a lot of people, danising, Palestinan music.

the hip hop group G town ahad a really good show:)

It was a really joyfull day!!

a evening visiting the olive press:)

as you migth know, the olive harvest has started.
Yeasterday i went to visit a olive press factory. to se how they make olive oil.
There were so many people there, and we had a really great time.

here are some photos:)

Nahlas beretning.

Dette er en gjenfortelling av hva som skjedde med Nahla i september. Nahla bor i Asira.

Det er tidlig morgen og Nahla er ute i hagen sin for å plukke litt fersk maramia. Hun ser opp mot bosettingen, som ikke ligger mer enn 100 meter unna. Plutselig ser hun hvitkledde menn komme mot henne. Og hun skjønner at det er bosettere som er på vei mot henne. Hun løper inn i huset sitt igjen, sjekker at alle barna er inne i huset, før hun lukker og låser døren. Hun lukker også alle vinduene. Hun ringer mannen sin, og forteller han ham at det er bosettere på vei for å angripe igjen.
Bosetterne er nå utenfor huset hennes. Hun ser ut av vinduet og ser dem rive opp plantene hennes, og øde legge den nye palmen hennes. De begynner å hive stein på huset. Hun finner frem videokameraet for å filme bosetterne. Hun åpner vinduet så vidt for å kunne filme hendelsen. Det er nå settlere på alle sider av huset hennes. Hun hører dem hamre på døren og vinduer. Huset er dekket med jerngitter foran alle vinduer og dører. For at familien skal kunne føle seg trygge.
En av bosetterne ser Nahla og kameraet. Han blir utrolig sinna og kommer løpende mot vinduet. Nahla blir redd og lukker vinduet. Hun hører ham hive stein og rive i jerngitteret. Det blir stille og hun åpner vinduet for å ta inn kameraet. Da hun ikke vil gjøre bosetteren mer sinna. Hun tenker på sine barns sikkerhet. Idet hun åpner vinduet sprayer bosettere inn en slags spray. Det kommer på hånden hennes og hun kjenner at hånden blir varm og det føles som om den skal begynne å brenne. Hun løper bort til vasken for å slå på vannet, men hun skrur og skrur på vannkranen… men det kommer ikke noe vann ut. Bosetteren har kuttet vannet. Hun kjenner at hun får problemer med å puste. Og hun snur seg om og oppdager at barna hennes også har problemer med å puste. De legger seg ned på golvet og prøver å puste gjennom et tørkle. De kan ikke åpne døren for da kan bosetterne komme seg inn i huset. Det går en stund, og ungene begynner å bli gule i fjeset. Et av barna hennes brekker seg og blir bevisstløs. Nahla prøver å riste i henne.. men får ikke kontakt. En stund tror hun at jenta hennes er død. Hun reiser seg og prøver å få noen dråper ut av krana, for å putte in i munnen til barnet. Hun ser ut av vinduet og ser at soldatene er på vei. Hun løper mot døren og åpner den, for å få frisk luft inn.
Noen minutter senere kommer en soldat til huset hennes. Han sier at hun må lukke døren. Det er oppført portforbud. Og alle må være inne i husene sine. Nahla prøver å forklare at de ikke kan puste inne, og at de må få lov til å ha døren oppe. Men soldaten forstår ikke arabisk. Og når Nahla prøver å forklare på engelsk blir døren fysisk lukket av soldatene.
Soldatene forlater forsiden av huset, og Nahla kan igjen åpne døren på gløtt. Hun får gitt jenta si litt frisk luft, og etter en stund får hun liv i jenta. Hun priser herren for at barnet hennes er i live. Bosetteren angriper fortsatt baksiden av huset. Hun ser sin bror og familie komme mot huset. Broren sier på hebraisk til soldatene at de må få bosetterne til å forlate huset. Soldatene blir sinna, og sier at alle må være inne i husene sine, og skriker til dem. Kom dere inn i huset.
Igjen er de innestengt i huste som fortsatt er fult av gass. Hun hører sønnen brøle fra et av rommene . Hun går inn til ham. Han er så fortvilet og redd at han skriker av full hals. Han vil ut å ta dem som nesten drepte søsteren hans.
En soldat hører skrikene og kommer for å høre hva som skjer. De åpner døren fult, og kjenner for første gang den friske luften komme helt inn i huset. Hun ser at det er en DCO soldat, og hun forteller han hva som har skjedd og viser ham vinduet hvor sprayen kom gjennom. Soldaten lukter på ”vinduet” og begynner å hoste og gispe etter luft. Han sier at de kan ha døren oppe, men må holde seg innendørs for deres egen sikkerhet.
Før han går sier han til Nahla, bosetterne her oppfører seg som dyr, stakkars dere.
-Han forlater Nahla og familien hennes.
Når jeg møter henne dagen etterpå, er barna fortsatt litt slappe og de har hodepine. Nahla er i gang med å vaske opp etter gårsdagens hendelser, og prøver å lufte ut restene av gassen. Hun ser sliten og bekymret ut. Vi setter oss ned og begynner å fortelle meg historien som du just har lest.

ASIRA

Asira is a small vilage that lies very close to the Yitzhar.

The settlers in Yitzhar are very scary and harras Arira on a weekly basis.

We once met a settelr from Ithamar, and we asked her were she was from, if she came from Yitzhar, she ansered: no way, those people are crazy, I am from Ithamar.

under this u see to links to movies that show wath is happening under settler atacks.

At one of them i was present!

http://www.youtube.com/watch?v=rLfeCBiF9wE

http://www.youtube.com/watch?v=3gy-eHH09E4

two weeks ago a boy was killed by the army in the same village.

2 years ago his brother were killed.

And last wek the sodiers arested his brother.

try to put your self in the position of beeing a famelymemeber of this famely... remeber that u also weekly are beeing harrsed by settlers!